Sinne, aggresjon og vold
Det at du av og til eller ofte er sint, er ikke ensbetydende med at du har sinnemestringsproblemer. Sinne er i utgangspunktet en følelse og det er helt normalt at en person av og til kjenner sinne. Det som avgjør om sinnet blir et problem eller ikke, er hvordan vi bruker sinnet. Vi kan bruke sinnet positivt og da er det nyttig for oss og noen ganger også helt nødvendig. En positiv bruk av sinne er bevisst, noe som også betyr at vi forstår hva som ligger bak sinnet. På den måten kan vi bruke sinne for å understreke noe som er viktig for oss, for å bli hørt eller sett, for å hevde vår rett eller for å markere våre grenser. Et positivt, modent sinne har ikke som mål å skade, håne, trakassere, ydmyke eller fornedre andre.
Når derimot sinnet ikke bare er en følelse men også en følelsesmessig reaksjon og vi i tillegg ikke forstår vår egen sinnereaksjon ("jeg vet ikke hvorfor jeg blir sint"), kan vi kanskje begynne å se på det som problem. Det er i slike tilfeller at vi kan miste kontrollen over sinnet og foreta oss noe som vi angrer på etterpå. I slike tilfeller kan vi snakke om et negativt, umodent sinne. Et slikt sinne kan oppleves (av den som sinnet er rettet mot) som krenkende, skremmende, sårende, skadende og uforståelig.
De mest åpenlyse sinnemestringsproblemene er de som oppstår direkte i relasjonen til andre mennesker men sinne kan også gi mer indirekte problemer for den sinte selv, problemer som man ikke så lett forbinder med sinne.
En generell definisjon kan være: Når en person håndterer sitt sinne på en måte som skaper alvorlige problemer for personen, enten i forhold til andre mennesker eller i forhold til seg selv, kan personen sies å ha et sinnemestringsproblem.
Graden av sinnemestringsproblemet bestemmes også i en viss utstrekning av hvor mye sinne omgivelsene våre aksepterer. Hvis min nærmeste familie har et avslappet forhold til sinnet mitt og tåler det godt, vil problemet sannsynligvis være mindre enn om familien skulle være redd meg når jeg er sint. Det kan også tenkes at slike forskjeller er kulturelt betinget.
Selv om våre nærmeste eller den kulturen vi lever i, aksepterer sinnet vårt, kan det likevel være slik at negativt sinne dekker over sentrale følelser og behov og dermed skape kommunikasjonsproblemer. Å utforske vårt eget sinne kan derfor uansett være nyttig, selv om vi ikke tror at sinnet vårt gir oss problemer.