Sinne og kognitive funksjoner

De kognitive funksjonene ligger i hjernebarken (cortex), den høyest utviklede delen av hjernen vår, og omfatter evnen til å tenke, ta avgjørelser, språk, hukommelse, fornuft, oppmerksomhet osv.

I en situasjon hvor vi blir kraftig sinte, skjer det samtidig en midlertidig svekkelse av de kognitive funksjonene. Dette gir oss et betydelig handikap i forhold til å kunne mestre situasjonen. Jo sintere vi blir, jo mer svekket vil de kognitive funksjonene kunne være.
Når sinnet utvikler seg, kommer vi i en stresstilstand og kroppen vår settes i alarmberedskap. Vi forbereder oss til enten å forsvare oss eller å flykte. En rekke stressreaksjoner utvikles: musklene strammes, fordøyelsesfunksjonen opphører, blodtrykket øker osv. I en slik situasjon vil de kognitive funksjonene stå i veien for å kunne handle øyeblikkelig og disse vil derfor bli midlertidig svekket. Denne svekkelsen har sannsynligvis vært nødvendig for å kunne overleve for tidligere tiders mennesker men for det moderne mennesket er det antagelig mer et ulykksalig handikap.

Når vi befinner oss i en slik tilstand og ikke lenger er i stand til å ta fornuftige valg, velger vi automatisk å følge innlærte mønstre. Mønstrene har egentlig som funksjon at de skal hjelpe oss til å overleve, selv om vi er utsatt for fare. Hvis vi imidlertid har lært et aggressivt mønster som reaksjon på frustrasjoner - som vi kan ha lært som barn - kan reaksjonen bli negativ for oss selv og for andre.

Dessverre hjelper det lite å holde sinnet tilbake (vende det innover). Når vi er kraftig sinte, svekkes de kognitive funksjonene uansett om vi vender sinnet innover eller utover. Det eneste som virkelig kan hjelpe oss, er å forhindre at sinnet utvikler seg. For å klare dette, trenger de fleste mennesker profesjonell hjelp til å forstå det som ligger bak sinnet.