Ulike former for sinne

Når vi snakker om sinne, tenker de fleste på enten aggressivt verbale uttrykk, fysisk vold eller ødeleggelse av gjenstander. Sinne har imidlertid svært mange ulike former og uttrykk. Det er viktig å forstå at sinne egentlig er en følelsesmessig reaksjon. Denne reaksjonen kan like gjerne slå innover (innadvendt sinne), som utover (utadvendt sinne).

Innadvendt sinne og utadvendt sinne har høyst forskjellig karakteristikker men har også noe til felles. Sinne har som regel tydelige kroppslige reaksjoner: Spenning av musklene, særlig i kjeve, nakke, skuldre og armer, pusten går raskere, hjertet slår fortere og kroppstemperaturen kan øke.

Typiske reaksjonsformer ved et innadvendt sinne

Når sinnet holdes tilbake, er det om å gjøre å ikke vise at man er sint. Dette kan være fordi sinne er "forbudt" eller tabu, altså uakseptabel adferd. Vanlige reaksjoner kan være:

• går vekk, lukker seg, blir taus, legger seg til å ”sove”, isolerer seg
• klandrer seg selv
• skader seg selv
• blir deprimert
• får hodepine

Likevel kan et innadvendt sinne få mer utadvendte uttrykk. Dette skjer fordi det kan være vanskelig å lukke sinnet inne 100%. Damp pipler frem selv om lokket forsøkes holdt nede på vannkjelen som koker. Denne "dampen" kan da komme ut for eksempel i form av sarkasme, ironi, surhet, klovnete adferd, klaging, mobbing eller lignende.

Typiske reaksjonsformer ved et utadvendt sinne

Når sinnet vendes utover, altså mot omgivelsene, er det tydelig for alle og enhver at vedkommende er sint. Vanlig reaksjoner kan være:

• ødelegger gjenstander, inventar
• bruker fysisk vold mot andre
• bruker psykisk vold mot andre
• bruker tvang mot andre
• bruker grov kjeft, roper og skriker og skriker
• truer

Tilbøyeligheter

Noen mennesker er utadvendte av natur, andre er innadvendte. Dette har med personligheten å gjøre.

En person som har en naturlig tilbøyelighet til utadvendt sinne, vil ha dette som primærvalg, i situasjoner med sinne. Men den som vanligvis har et utadvendt sinne, kan også i mange situasjoner velge å holde sinnet tilbake, slik at det blir et mer innadvendt sinne. Dette kan lett skje dersom den sinte gjentatte ganger har fått beskjed om å dempe sinnet sitt, eller advarsler for eksempel i form av trusler fra partner om at hun eller han vil bryte forholdet hvis ikke sinneproblemet løses, eller en formell advarsel fra arbeidsgiver.

Tilsvarende kan en person som har en naturlig tilbøyelighet til innadvendt sinne, i noen tilfeller kunne eksplodere i et utadvendt sinne og aggresjon. Når trykket innenfra blir for stort, kan denne eksplosjonen bli voldsom.

Mange mennesker med naturlig tilbøyelighet til innadvendt sinne forstår ikke at de er sinte. Sinne kan undertrykkes så effektivt at verken personen selv eller andre mennesker forstår at det er sinne det dreier seg om. Selv sinnefølelsen kan være ubevisst. Men selv det innadvendte sinne har imidlertid uttrykk, som kan gi problemer både for den sinte og for andre mennesker. Det er derfor sannsynlig at mange mennesker har sinnemestringsproblemer, uten at de er klar over det. Årsaken er at problemer forårsaket av innadvendt sinne kalles noe annet enn sinnemestringsproblemer, f.eks. ømme og stive muskler, depresjon, rusmisbruk eller utrivelig adferd. Det betyr slett ikke at den type problemer alltid skyldes sinne, men det kan altså gjøre det.

Det er en stor misforståelse å tro at vi kan løse sinnemestringsproblemer ved å holde tilbake sinnet. Dette vil kun gi oss andre typer problemer – se ovenfor.